trygvebroske.no
 
 
         
 
 
Prosjekter / Eisler Ensemble / Ohne Sentimentalität
     

Ohne Sentimentalität

Sanger av Hanns Eisler og
Bertolt Brecht


Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Design: Martin Kvamme

Anne-Lise Berntsen - sang
Eisler Ensemble
Trygve Brøske - arr., piano, orgel
Sigrid Elisabeth Stang - fiolin
Øyvind Engen - cello
Ole Jørgen Melhus - trombone
Erlend Smalås - bass, gitar, tuba
Carl Haakon Waadeland - slagverk

Kjøp
hos Platekompaniet, eller kjøp og last ned på musikkonline.no eller iTunes.

Sagt om innspillingen
- Dette er en nydelig plate med en sanger og et ensemble med et sjeldent, personlig uttrykk.
(Tori Skrede, VG, 29.04.08)
[Les anmeldelse]
- Styggvakkert fra Berntsen
Terningkast 6
(Nina Krohn, NRK P2, 16.05.08)
[Les anmeldelse] [Hør anmeldelse (med lydklipp)]

- Besk Berntsen synger Brecht
(Astrid Kvalbein, Aftenposten, 20.05.08)
[Les anmeldelse]

- Tar det moderne på pulsen.
(Erik Steinskog, Bergens Tidende, 8.05.08)
[Les anmeldelse]

- (...) vakker kan ingen påstå at denne innspillingen er.
(Hroar Klempe, Adresseavisen, 06.05.08)
- Denne CD-utgivelsen er et funn.
(Kjell Moe, pluto.no, 01.05.08)

Konserter  
1. mai - lanseringskonsert Oslo, Litteraturhuset
3. mai Trondheim, Dokkhuset
23. mai Trondheim, Baklandet skydsstasjon
7. juni Johan Halvorsens musikkfest,
Drammens teater
8. juni Drammen
25. - 27. juli Stangvikfestivalen
28. juli Ålesund, Stordal

Om prosjektet

Sammen med Eisler Ensemble har Anne-Lise Berntsen spilt inn en CD med musikk av Hanns Eisler og tekster av Bertolt Brecht.

Trygve Brøske har arrangert det hele, slik at plata har fått voldsomt trøkk og en overdådig frodighet. Her er alt fra kampmarsjer og politiske cabaretsanger til verdens-hiten "An den kleinen Radioapparat". Alt synges på tysk, som seg hør og bør med Brechts tekster. Eisler er den første protestmusiker og -komponist noen sinne. At han arbeidet på feil side under den kalde krigen satte ham i Vest-Europas skygge, og der er han forblitt. I motsetning til Russlands Dimitri Shostakovich og Hellas' Mikis Theodorakis har Hanns Eisler fortsatt ikke funnet nåde i Vestens øyne.

Hanns Eisler er Europas store, glemte komponist. Han var, ved siden av Alban Berg og Anton Webern, komponisten Arnold Schönbergs store elev og arvtager. Men allerede rundt 1920 møtte han motbør i datidens samtidsmusikkmiljø på grunn av sitt sosialistiske grunnsyn: En komponist skulle holde seg for god til å ha politiske synspunkter, iallfall sosialistiske! Man mente at han "skitnet til" sin klassiske kunnskap og ødela en strålende karriere ved å bruke evnene sine til å komponere for og kommunisere med arbeidere og arbeidsløse.

Ved Hitlers maktovertagelse i Tyskland 1933 møtte kommunisten Eisler og hans nærmeste samarbeidspartner, teatermannen og dikteren Bertolt Brecht, flykte. Etterhvert kom de til å tilhøre det europeiske kunstnermiljøet ved Los Angeles i USA. Men i 1948 var også dette kapittelet slutt, da McCarthy-tiden brøt inn over den vestlige verden. Etter å ha blitt avvist av hjembyen Wien, satset Eisler nå på Berlin og det videre samarbeidet med Bertolt Brecht. Sammen ville de bygge opp den kulturelle delen av det de mente skulle utvikle seg til det ideelle, gode kommunistiske samfunn. Dette samfunnet ble snart hetende Øst-Tyskland. Men samfunnsbyggingen skulle vise seg å gi stadig større skuffelser for Eisler. Han valgte å bli, men ble i økende grad motarbeidet av styresmaktene, og døde som en desillusjonert mann både politisk og personlig.

Se også: www.anneliseberntsen.no
"Uten sentimentalitet" - Artikkel av Lene Grenager
  Oppdatert 21.01.11 17:35